Mannen som snakket med trær

Jeg hilser og hyller dere
alle hederskronte
trær
som står så stille
der i skogen
og bare er

Jeg priser
alt det tause storsinn
som dere skjenker
for eksempel
skoggangsmannen
til en velfortjent
og gangbar trøst

Der han uten store
mål og
uten enda mindre mening
vandrer rundt i dette
jordens paradis
sommer
vinter
vår og høst,

sa tremannen
og gjespet høyt og hemningsløst


Ja, dette er et snodig dikt
om en underlig
og halvveis trehendt mann
som halter på kommando
når det passer ham; som
er skjelven og passe dum
når han mangler alburom -
og ubehjelpelig - - og sær

Og når viktige ord skal sies
så roper han dem ut i rommet - -
ikke med adresse til menneskeartens
lille krets - men til bærbusker, og
or og ask og lønn
og skjebnetunge bjerker
og andre uskyldsvakre trær.


©Erik Frisch 2008