Jeg hilser og hyller dere
alle hederskronte
trær
som står så stille
der i skogen
og bare er
Jeg priser
alt det tause storsinn
som dere skjenker
for eksempel
skoggangsmannen
til en velfortjent
og gangbar trøst
Der han uten store
mål og
uten enda mindre mening
vandrer rundt i dette
jordens paradis
sommer
vinter
vår og høst,
sa tremannen
og gjespet høyt og hemningsløst
Ja, dette er et snodig dikt
om en underlig
og halvveis trehendt mann
som halter på kommando
når det passer ham; som
er skjelven og passe dum
når han mangler alburom -
og ubehjelpelig - - og sær
Og når viktige ord skal sies
så roper han dem ut i rommet - -
ikke med adresse til menneskeartens
lille krets - men til bærbusker, og
or og ask og lønn
og skjebnetunge bjerker
og andre uskyldsvakre trær.
©Erik Frisch 2008
fredag 25. april 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar