Helgenen

Når jeg tenker meg om

så er jeg ikke lenger

den ynkelige drittsekken

jeg pleide å være til daglig,

som

la oss si

i går

Nå har jeg nemlig forvasket

den skrukkete huden min

og levert den

inn til rensing

slik at den den kan legges ut

til salgs på torget med

meg selv som garantist,

og kanskje kan jeg komme til

å bli gjenstand for en god handel

uten at jeg lenger trenger

å delta på, hva skal vi si,

et personlig plan?

Så nå

er jeg altså

blitt kvitt

den bedrøvelige huden min

men - - men

hva med balsameringen

av innvollene mine

kravebena

ballene &

det halvhjertede smilet

som jeg alltid smilte

til alle og enhver;

ja, og så armhulene, og

nyrene, for ikke å snakke om

den mishandlete leveren min?

Ja, lykke på reisen!

Men, så la dem få hvile, da

alle disse intestinale

bevisene

på menneskelig skrøpelighet

Hadde det vært opp til meg

så skulle de ha vært innhyllet

i okerfarget fløyel

og ligget tett opptil

- ja inntil, vil jeg si -

Carlo Gesualdos borggård

i Avelino

slik at Guds ravner kunne

hakke i dem

og pilegrimer kunne

beundre

denne ansamlingen av

hellige etterlatenskaper

og høyakte dem

i eoner fra nå

og frem til en udefinert,

usagt tid

For jeg er nemlig den

egenforklarte

uflaksens helgen,

avnyret, leverløs

og leveringsferdig

til dem som vil ha meg,

radbrukket og ufrivillig smilende

kan jeg beundres

på styggpene markedsplasser

verden rundt

sammen med andre

hellige idioter

på steder som

Tulling-torget, Rampadara,

Reghudafhan, Ta-meg-i-ræva,

Crocorhino, Drit-i-det;

ja, i det hele tatt på alle steder

som heter Overalt.

Å ja, som egenforklart helgen

har jeg år etter år

måttet menge meg med folk

som med vellyst lot seg friste av

størrelser som

vår fader i Roma, Muhammed i Mekka,

Siddharta i Gruamnmekholdekol,

og kankje enda mer av

de visjonære horene i La Plata -

og de søte,

å så søte, og til og med vakre,

småpikene og tilgivende ludderne

i de stille nattlige gatene

i min egen hjemby Oslo,

men som aldri lot seg friste av meg

- - -

Jeg er,

for å si det på en annen måte,

den søvnige banalitetens helgen -

alt det vonde som ingen

ikke engang tør nevne

for seg selv

Jeg er det

evig vandrende og

overhørte orakel i ånden

Som eier det usagte;

og de hemmelige

sannhetene som er til salgs

til alle tider

på tyvenes markedsplass - -

Erik Frisch 2010