Havets lille katekismus - og andre dikt

Onkel Albert tegner og forteller




I
begynnelsen var
stjernebilledet
Såmannen

hvorfra
såmannen selv
startet sin
møysommelige
romomseiling

før
han en dag
kippet av seg
støvlene utenfor
døren min

og tålmodig
ga seg til
å gi meg timer i tidens
og rommets landbruk





SELVBIOGRAFI





Jeg var gatas villeste
byens vakreste
fullest på kafeer

Den groveste uskyldighet
var jeg
blant helgeners ordener

Jeg hadde
sårhet & melankoli
brunst & ville himler
på programmet

Jeg var
den støyende Enrico
(som alle kjente)
men aller mest
var jeg
en lattermild livshest
i glade begravelser

Jeg var ingen
og alle
på samme tid

Død og nyfødt var jeg
egen navlestreng og kiste
var guirlander og relikvieskrin
i mine sterke hender

jeg var ikke av denne verden
men av den verden
som er overalt

Alle steder tilhørte jeg
slik de tilhørte meg

En kosmisk vandrer
var jeg
som kloden selv
og dens fjerneste
av slektninger

Jeg var
med samme selvfølgelighet som
tordivelen er den
den er
uvitende om
og uten behov for
viten om sitt navn

Jeg var en vandrer
på livsens hav
en Odyssevs uten navn
Enrico den udøpte






KOAN






Når man sliper en kniv
med en annen kniv

Hvilken kniv sliper og
hvilken kniv blir slipt - -






MIDLERTIDIG OPPHOLD VED TOGBYTTE





Som offer
for forsinkelser
av tredje grad
svever jeg ytterst
på nattperrongen
innestengt
i jernbaners
smale landskap

og lengter
etter lokomotivet
som ifølge tabellen
skulle ha bragt meg til
endestasjonens frihet

Som fange
i dette tomrommet
mellom avreise
og ankomst
forsøker jeg
å jage bort
bildet av
vår bitre avskjed ved
dette blindsporets
utspring

bildet
som plutselig
gjorde meg til
en reisende







HAVETS LILLE KATEKISMUS



Når den brølende
brenningen
bryter
og tar for seg
av Jordens kyster
skal det visstnok
skyldes en rasende
Poseidon

Den saltskjeggede
som gjorde
Odyssevs fra Itacha
til en hjemløs på et
alltid gyngende
grågrønt gulv

Eller er han
uten harme -
Kronos' sønn -
den dryppende
drivende Mester
- - -
kanskje bare
en betrakter
av
dihydrogenoksydets
strenge mønster -










I BEGYNNELSEN ER SLUTTEN





Dødens
allestedsnærværelse
danner tydelige
figurer
i fødslers
fint slåtte
vev









TRANSISJONER





Alltid stiger jeg ut
på nye perronger

Legger fremmede
jernbanestasjoner
bak meg

Er aldri den samme
som da jeg forlot
forrige sted på Jorden






SENSOMMER




Sanseløs
sommer i
løkkers landskap

lemlestet
av grådige solfingre
som har hamret
sin vellystrondo på
himmelklaviaturet


Lutende
sommer ved
lekens slutt

lik en utmattet mor
som mister sitt barn
fra barmen mellom
trette tunge hender






NOCTURNE






Med oppadvendt
våkende ansikt
på plass
i Nattens hus

blant
aldri sluttende
tankers grener

som nesten
blir fattelige
når de kommer
like inntil

og stundom
eksploderer
til en trodd sannhet
inne bak øynene dine

men som dør
før dagen gryr


DAGENS LABYRINT




Som gesimsgjenger
og bygangsmann
er jeg ikke ukjent med
feiltrinnets natur

- jeg kan lukte
tragedier bortenfor
bakgårder på
kilometers avstand

tragedier som
passerende biler
og tog i natten
aldri får se

Og derfor tasser jeg
katteselvfølgelig
klar av byens
angstkatapulter
og poter meg inn
mellom grå hus
som lener seg
mot svarte sykler

lager arabesker rundt
oppbrukte håp

før jeg fortrøstningsfullt
smyger meg mot
trådens utspring
og ende








GRENSELAND 1







Vinden er nordvest

hjertet engstes
ved ujevnt slag










ADRIATERHAVET VED TRIESTE








Du uendelig
rullende gulv
av
grågrønt
glass

med sprut
fra
Aiolos' sodasifong

prustende på vei
mot køyende sol
i vest








GRENSELAND 2





først
trodde jeg ikke
mine egne øyne
da håret ditt
med ett
fløt utover lakenet
sprutet ned på gulvet
i åndedrettsaktige
bevegelser
og feide alt
til side
før det (det kjære
håret ditt)
sprengte veggene
i rommet og
ble stående og vibrere
i dirrende sollys
utenfor

men senere
fortalte du
at du plutselig
en morgen
hadde våknet opp
og funnet meg død
ved siden av deg
i sengen






BLÅMANDAG FOR AMOR






I dag
skyter min bue
villskudd

med
mollstemt
streng















TIDSFORDRIV





I dag skal jeg
kjøpe ett dusin
herrelommetørklær

låse døren

trekke for gardinene

sette meg
vel
til rette
og gråte over
mine ulykkelige
og for lengst glemte
forelskelser







KJÆRE VERKENDE HJERTE…




…fortell meg
enda en gang
om lengselen etter
lyden fra skjødet hennes

om tonen
som hentet og fanget
mine hvinende piler
på vill vei
mot zenit



TILSTÅELSE




Jeg satt
litt atspredt
og doven ved
kjøkkenbordet
og betraktet den
tegningen som henger
ved siden av tallerkenhyllen

den forestiller en gul hund
som bærer vesken
for en gammel dame
på en grønn eng under
en ikke helt ferdigskapt
dypblå himmel
mens damen selv svever
veskeløs og ubehjelpelig
ute i horisonten
slik eldre damer ofte gjør
på sånne tegninger

JOHAN 6 ÅR
står det med
spastiske
barnebokstaver
nederst i høyre hjørne

Da jeg
fremdeles litt atspredt
og doven
kom til å flytte blikket
mot vinduet
og fikk øye på deg
ute på tunet
med veske og det hele
på vei hjem fra butikken
fikk jeg plutselig en
motståelig
trang til å
løpe deg i møte
med et forelsket bjeff

for sånt gjør man jo ikke





SKJÆRGÅRDSVÅR





Mishandlet
av måneders mørke

sitter du
med ett
vindvasket

ved starrgressranden

der svaberget stuper
mot havets underverden

og stemmer din pust
på ny







SATS 1




Kunsten består i
å skaffe seg
vennlige
fiender






SPYDFORMULERING



Spydet
er kastet

vender aldri
tilbake

for å
gjenoppleve
kastøyeblikket

alt
er blitt
litt mer
annerledes






TYVENS FRIDAG




I dag
skal jeg
mellom oss sagt
stjele en bit av
mitt liv som tyv

og det er alt
jeg skal stjele
i dag
skal jeg betale
i dyre dommer
for varer
jeg ikke trenger

drikkepenger
skal jeg også gi
i rikt monn
ja
overtipse inntil
galskap

jeg skal følge
hvithårede damer
over gaten og
beredvillig bære de
aldrestrygdstinne
håndveskene
deres
som jeg i går
ville ha nappet
med nervøst
bistert smil

med fare for at
mitt liv som tyv
kanskje aldri
blir
hva det en gang
var



VANDRING






Svimlende prosjekt
det

å skulle måtte
gå livstur på Jorden

fra

de blodvarme
lebers tempel

til

det brustne
øyes bakrom



ROØVELSE





Idet du dypper årene
i vann

en liten grå fugl
betrakter deg
fra esingen


DAME UTEN UNDERKROPP



VERDENSKJENTE
omreisende tivoli og
PRISBELØNTE
cirkus med
FLERE
gullmedaljer fra
Verdensutstillingen
i f. eks. Antwerpen
hadde
ALLTID
dame uten underkropp
på repertoaret

å si at jeg
SAVNER
henne er kanskje å
ta for sterkt i

men jeg skulle gjerne
like å vite hvor hun kan
ha tatt veien -








NATTEFRIERENS HJEMTUR



Det lukter dag
langs grå
veier

store hus
blir små igjen

etter
en natts
fortryllelse


ONANISTPOLKA



Roger
hentet Rita
ned fra skapet
hvor Rita alltid lå
og ulmet

og åpnet ikke
Roger
så forsiktig Ritas
rosa popocatepetl

og kastet ikke
Roger
milde ømme ord
i strie strømmer
ned i Ritas
magma-kammer

jevnt og trutt til
krater-randen
lukket seg
om Rogers
forte stemme









SATS 2



Det
kategoriske
imperativ
gjelder heldigvis
bare for
kantianere


HERFRADERFRADIT



Når det engang
er slik
tenkte jeg
her om dagen

at min bevissthet
setter meg i stand
til å tenke
kosmos

kan det da tenkes
at en eventuell
kosmisk bevissthet
samtidig tenker
meg


Om så var
hva ville skje
i samme øyeblikk
som disse to
tankene
møtes der
og da

eller har det
allerede skjedd
tenkte jeg

ikke uten
en viss engstelse




FORSINKET MORO



Det tragiskes
komikk
svinger som regel
best
i ettertid





LITTERÆR KONSULTASJON


Egg- og ansjossmørbrød
er ikke noe godt
sa forlagskonsulenten
og sjefskritikeren til
dikteren

kalvefilet, trøfler derimot
sa han
er godt, svinegodt
og
stivet damask
sukket han
bordsølv (ikke plett)
men -
la oss si
en flaske Chateau Petit-
Faurie-De Souchard -36
sa konsulenten
de lager ikke slike viner
lenger
sa han og
stirret anklagende på
dikteren
sint
nesten sørgmodig





SOUVENIR


Her forleden så jeg
en stein -
hithentet fra
Månens overflate

den lå under
en kraftig lupe i
en glassmonter i
Eastman Kodaks
planetarium i
Rochester, N.Y. i
U.S.A.

ellers var det ikke
rare steinen




NOTATER ETTER MIDTSOMMERFESTEN



Jonsokgrønne ølflasker
i sankthansgress

Hurtige spurvestemmer
fremfører ivrig
løvverksymfoni
inne mellom busker
som bringer tanken hen på
rips
og faktisk også
stikkelsbær
i taus vekst
mot forløsning og syltetøy

For ikke å snakke om
halvtørre hvitvinskorker
i duggete muldlandskap

Hvor man fornemmer at
også
meitemarken
jobber for livet
under overflaten




VÅRLØSNING



For syvende dag på rad forlot jeg
rommet mitt i Panikkgaten.
Melankolsk tangoaktig spaserte
jeg inn i den krisen som
var i ferd med å sparke
selve eksistensen under meg.
I et forsøk på å hente munterhet
stormløp jeg avgårde til
Pastis-palasset for å ta et glass.
Dvs. noen glass. Det hjalp ikke.

Idet mitt nå nesten oppløste Jeg
halvveis ramlet ut av palasset og
ved en ren tilfeldighet havnet i
parken tvers over gaten skjedde
åpenbaringen - og underet. En
gavmild, intetanende fauna av
tannløse krokodiller, høyderedde
kondorer, duknakkede sjiraffer og
aquafobiske karper viste seg med ett
mellom almene og ga meg kraft
til å trekke meg selv etter håret -
opp av den sorte gryte.

Det er plass til alle
i Bestefars have, lød beskjeden som
tikket ut i det nymuntre hjertet
mitt. En tibetansk latter (som jeg
i forfjamselsen skjulte i hånden)
gynget - breddfull av væren - over
leppene mine. Det må være dette de
kaller en dag i parken, tenkte jeg
lykkelig der jeg sto og var til
under himmelens vide sirkuskuppel.





REGLE OM EVIGHETEN




Saksa tar papiret
Papiret tar asken
Asken tar ingeting
Ingenting tar alt







STATUS QUO



Jerusalem
ad infinitum

tre kors
på hver bakketopp




ORGASMOS



Stigende elskovsfeber
løper med syvmilsskritt
og
gjør faunens glede kort


FUGLEMANNEN I SLOTTSPARKEN OM VINTEREN



Andemannen
måkemannen
med sin ornitofile bør
av gårsdagens brød
og kakesmuler

måker
seg i vei mot vest
i ankeldyp snø
og
ender
blant spurver
i Uranienborgveien




















VÆRMELDINGEN DA JEG VAR GUTT…


…hvor storslagne
måtte de ikke være
de spredte
snøbyene
som meteorologen
fortalte om der inne
bak trolløyet

de spredte
snøbyene
i vinterlandet
som rørte seg med
solens, vindens
ja - med selve
værets fart

eventyrbyene
som huiende
forflyttet sin last
av snøskraverte tårn
og hvite avenyer

snart
mot grensetraktene
ofte austafjells
og stundom til Stad...



SJØGUTT OG SJAUER



Faller
sakte gjennom livet
med ulmende drøm
som nesten fater på
solbiske ettermiddager

snubler
langsomt i tunge
stålkabler
som stive
gjenstridige skolisser
på fremmede kaier

drukner
og gjenoppstår
i avisbudets og
melkemannens
havnekvarter -
med sur hilsen
fra Venus

betrakter
med redsel
fremmede
blodsprengte øyne
i speilet
ved soloppgang
og ønsker hurtig
avseiling til Rio

havner
allikevel alltid
usett og uhørt
i skur
som lukter av
råtten kopra

akterutseilt
og forenomseilt
med
bakdrømmen
bankende
inne bak tinningene





INTUITIV ANTAGELSE


Døds-
øyeblikket

fallet
fra tid til utid

lukter
av muskat







KLAGESANG

Steinen som jeg bærer med meg
er en seig og langsom blues
tung som gråt og fargeløs
og mitt hjerte er dens hus

Jeg hentet den med frosne hender
på en grå og gretten strand
hvor vinden blåste kald og nordlig
i et beskt og ødslig land

Ingen bærer på mitt hjerte
så nå vandrer jeg omkring
som min byrdes tause tjener
byrder bærer ingen ting

Derfor må jeg alltid gå her
ytterst mot den smale kyst
som i måneløse netter
lener seg mot havets bryst

Steinen som jeg bærer med meg
er en seig og langsom blues
tung som gråt og fargeløs
og mitt hjerte er dens hus












MÅLESTOKKER


Verden er liten
sa hun
tror du ikke
jeg traff Rolf
på Kreta
i sommer -


Verden er større
enn du aner
tror du ikke
Else ringte
fra Hamar
i går

og fortalte at
Anne er død -





VERS FOR AVDØDE,
OG ANDRE NÅLEVENDE POETER


William C. Williams
Diane Di Prima

la ikke to pinner i kors
for å bli med i denne strofen

de skrev den selv
sa katten

























HEI JIMI HENDRIX



Hei Jimi Hendrix
lever du bra
er det høgt eller lavt
der du valgte å dra

Hei Jimi Hendrix
rasp fram et spor
en voggende tone
et spøkelseskor

Hei Jimi Hendrix
dra låter på ny
om kjærleik og syre
og kjeier og spy

Hei Jimi Hendrix
hvor speller du nå
hos gud eller faen
med hornet på skrå




















VUGGESANG FOR BJØRN WILLY


Tilegnet maleren og grafikeren
Bjørn Willy Mortensen -
død i St. Emmillion 19. des. 1993


Jeg synger en klage
over din urørlige kropp -
slik gjenlevende
har sunget
for sine døde
fra før
Orfevs tid

fritar tanken
fra stunden her og nå
og lar den få løpe
seg vill
i fortidens
skog

hvor vi
vandret med
ulver og beitet
med kalver, kje og lam
i landskap mellom
unnfangelse og
undergang -
jaget av det egne
halsende hjerte

Jeg roper mitt siste rop
til deg
som endelig
eller uendelig
er fratatt
øyets, penselens,
stikkelens og
gummi arabicums
makt

til deg
som ligger der og er
så usigelig trett
av væren
- - -
Du var en
utålmodig og
stundom
dobbel bjørn
som la din
siste
etsegrunn
for en reise
uten hjemkomst








BILDENE



Tilegnet billedkunstneren Eva Lange


Til disse uinntegnede
portaler
hvor grensene for
farven og for flatens
hemmeligheter
bøyes av
og streifer punktet
mellom lys og mørke

Til disse rammeløse
vindusverk
der landskapslinjers
mutthet støter mot en
halvt utsprunget villskap
i figurers
påbegynte gest

Til disse bilders
grenseløse landskap
gjeter jeg mine øyne
for å hente
ro
og
raseri