Den romerske kvinnen

Den romerske kvinnen

Som bygangsmann
I romerske gater
Uten andre intensjoner
Enn å være et objektiv
Som sikter mot et fokusert
Bilde ved enden
Av min egen okulare tunnel

Ser jeg henne bare
Som en konstruksjon
Av former som bygger
Et stillas
Til støtte for mitt Selv
Der hun lykkelig uvitende
Om mitt stirrende blikk
Ånder inn sin egen frihet
Uavhengig av en
Omgivende og tilfeldig eksistens

Kanskje er hun en av dem
Som ekspederer sine kunder
Bak en apotekerdisk
Et sted på corsoen i Roma
Dekket bak et nyvasket og
Stivet apotekerforkle
Som greier å låse selve meg
Inne bak mine egne øynes gitter

Eller kanskje
Er hun bare pakket inn i
Motens smarte univers
Omgitt av en sky av vellukt
(her kommer nesen inn i bildet)
Der hun står på nippet til
Å krysse Piazza Repubblica
I virvaret av trafikklys
I det samme som hun
Sommerfugllett
Avstandsberører det som nå er blitt
Til mitt skjelvende lår

Det er mitt privilegium
(sier jeg riktig eller uriktig til meg selv)
Å skape den romerske kvinnen
(som statistisk sett kan være født
I Trieste eller i Padua)
I mitt bilde
For å få det hele
Til å flyte ubesværet av sted
Oljeglatt og eggende

Men alle insisterende
Forklaringer til side

Den romerske kvinnen
Er ikke min kvinne
Hun er det kvinnelige under
Som tilhører selve Roma
Og bare kommer ut av sekken
Slik katten gjør
Når man roper på den
Om den lyster


Men altså her og nå i Roma
Med en nesten hellig
Utsikt til den mørke
Armhulen hennes
(hvis du har flaks)
Og ned til det underliggende
Navelkontinentet hennes
Og opp igjen
Til barmen som blusser som ild
Med brystvorter som peker
Mot Venus og Jupiter
Mens de sultent saumfarer
Resten av kosmos på leting etter
En porsjon
Lekne øyne og lattermilde tunger




© Erik Frisch